Gjesteblogg

Herregud så fantastisk. For trønderne var kanskje ikke 7-0 resultatet så veldig positivt, ei heller for kvinnefotballens ansikt utad, men akkurat det kunne jeg ikke brydd meg mindre om akkurat nå. For dette var en syk opplevelse. Det og bare kunne gå en snau omgang å nyte opplevelsen, suge til seg inntrykk og bare smile fra øre til øre var helt rått. Jeg er så sykt stolt av det dette laget har prestert i år, og når vi da topper hele sesongen med noe sånt, så overgår det egentlig alt annet. At vi i tillegg får “nye” helter som også får sjansen til å sole seg i glansen og nyte “spotlighten” gjør det opplevelsen bare enda mer rørende. Ada f.eks., som i flere sesonger har vært i Røa men som stort sett har slitt benken, får muligheten fra start i en cupfinale og svarer med å score det viktige førstemålet i tillegg til å være en konstant trussel mot Ørn forsvaret. Janne som briljerte på venstre kanten hvor hun ikke har spilt en eneste kamp i år og som en liten miniatyr-kriger. Cella “Slegga P” Pettersen som kommer inn og banker inn et mål. Gunhild som har vært med på 4 cupfinaler tidligere, men aldri spilt, og som starter i midtforsvaret og gjør min jobb meget enkel. Rollnes som kommer inn og viser seg som den fargeklatten hun er og drar en elegant tuttis på en stakkar Ørn spiller; som om ikke det var ydmykende nok å tape 7-0 liksom… Ja, jeg kunne jo egentlig ramset opp i fleng, men poenget uansett er at det var ekstra moro at det var nettopp disse jentene som fikk vist seg litt ekstra frem. Velfortjent. Vi hadde jo også en “12-mann” i ryggen med alle Røa tilhengerne som hadde tatt turen til Fornebu. Ørnene bød ikke akkurat på mye motstand på tribunen, men de rød skapte ihvertfall kjempestemning og det er vi utrolig takknemlig for. Det gjorde jobben hakket lettere for oss utpå der:) At vi også har Thorsnes-express på topp, gjorde ikke akkurat saken noe bedre for de allerede svimle Ørn jentene. Og når da Guro ” the runner” Knutsen Mienna samtidig bestemmer seg for å åpne scoringskontoen og briljerer fra sin indreløper rolle er egentlig dagen komplett. Komplett ble den ihvertfall da vi til slutt møtte all familie, venner og kjente til en real feiring som varte ut i de små nattestimer. Det blir rett og slett ikke bedre. Når vi da våknet opp til champagne-frokost søndag morgen med hilsen fra Thon hotell og minnene fra kvelden i forveien lattermildt blir delt rund bordet, er det en nesten euforisk opplevelse. Tenk å få oppleve dette sammen med verdens beste jenter?! Om vi ikke har sterke bånd fra før av i og rundt dette laget, så blir de ihvertfall ikke noe svakere av slike opplevelser som dette, det er helt sikkert.
Før jeg runder av vil jeg også gratulere alle jentene som fikk utdelt priser i går. Emilie som Årets komet og Årets unge spiller, ikke akkurat overraskende, selv med nesten halve sesongen spolert pgr.av skade. Lene som Årets spiller. Veldig fortjent etter en bra sesong i kanskje verdens beste liga, og solid landslagsspill. I tillegg kom både Emilie, Lene og Hedda på Årets lag. Supertstolt av dere:)
Dett var dett altså for sesongen 2010. En sesong som har gått over all forventning. Med Emilie tilbake for fullt i januar og Lene inn igjen på laget så har jeg stor tro på at også 2011 året skal bli et bra Røa år:) Dere blir ikke kvitt oss så lett;)

DJ Smaaland feat.Dynamite Girls: Cupfinalen Tjueti

Etter at sølvet var i boks etter forrige serierunde, hadde vi allikevel sjans på gullet….selvom sjansene var relativt små. Den sjansen tok vi ikke vare på da vi lørdag leverte en begredelig forestilling i det like begredelige været. Kolbotn har et bra lag og de spilte fin fotball, men vi gjorde det desverre veldig enkelt for dem denne formiddagen. Det var mye som ikke stemte og dette er ting vi nå¨gudskjelov får muligheten til å rette opp i allerede til onsdag. Vi har 4 kamper igjen av årets sesong, hvorav 3 av de er viktigere enn noe annet. Og gå videre i CL i Russland var noe vi fikk smaken på i fjor da vi også møtte Zvedza i 16-dels finalen, og et cupgull vet vi hvordan smaker så det er bare å brette opp ermene og jobbe knallhardt de siste to ukene av sesongen. At vi faktisk har tatt sølv i årets serie er heller ikke noe vi skal glemme. Før sesongen hadde vi aldri trodd at vi skulle greie det, og at vi hadde nå i etterkant av sølvet sitter med en liten bismak i munn viser hvor langt dette laget har kommet på meget kort tid. Mange av jentene har tatt enorme sted i løpet av året. Det lover veldig godt med tanke på fremtiden siden vi da allerede har gått igjennom et generasjonsskifte og beholder mange av de sentrale spillerne fra årets sesong. En av de er Emilie som idag skrev ny kontrakt. Hun hadde en enorm utvikling i vinter og det eneste som desverre greide å stoppe henne i år var en skade. Hun kommer gudskjelov til å være tilbake i god tid før neste sesong og vil få med seg det meste av oppkjøring så hun vil bli en viktig brikke i Røa laget og forhåpentligvis på landslaget også i årene fremover. Men før den tid må Emilie nøye seg med å være motivator og humørspreder utenfor banen. Vi har som sagt en viktig periode foran oss, og vi håper så mange som mulig har anledning til å støtte oss de siste kampene. Onsdag er det bare å ta hjemmekontor og stille på Røabanen kl. 15 til hjemmekamp mot Zvedza i CL, lørdag er det siste seriekamp i LSK hallen kl.13 og sist men ikke minst CUPFINALE. Årets høydepunkt. Det er en stor festdag for alle og det er noe vi gleder oss enormt til. Som ifjor spilles finalen i Telenor Arena og vi håper virkelig at alle stiller opp og heier oss frem til 3 cupgull på rad. Det hadde vært stort. Været er heller ingen hindring da kampen spilles under tak, så det er bare å kle seg i rødt ta bussen fra Røa sentrum ned til Fornebulandet og ta del i festlighetene:) Her er også en link til årets nye cupfinalesang som akkurat er ferdig, så det er bare gå inn på linken øverst i artikkel og lade opp:)

Forrige helg spilte vi en viktig kamp borte mot Arna-Bjørnar. Alltid vanskelige kamper, men vi hadde troen på at vi skulle kunne dra i land seiern og holde følge med Stabæk. Det startet bra og vi fikk en tidlig ledelse. Denne holdt vi helt til det gjenstod under 5 min.og da fikk A-B tildelt ett heller tvilsomt straffespark som de selvsagt scorer på. At stillingen ble 1-1 var kanskje rettferdig nok kampen sett under ett da A-B skal ha for at de prøver og prøver selv om de ikke kommer til de helt store sjanser, men når målet mot kommer på en sånn måte som det gjorde er det litt bittert. Det er alltid en diskusjon i etterkant av straffesituasjoner når årsaken er hands. Jeg personlig syns det er VELDIG stor forskjell blant dommerne på hvordan de praktiserer dette. Janne står ca.2 m.fra motstander som slår hardt inn foran mål, men i veien for ballen er ansiktet hennes og da hånda som hun i refleks dekker ansiktet med. Hadde ikke hånda vært der hadde ballen allikevel aldri kommet inn foran mål, men linjedommeren mente tydeligvis det var hands og veiva som om det skulle vært 17 mai feiring på Arna Stadion. At dommeren dømmer straffe skjønner jeg i.o.m at hun hadde en mye dårligere vinkel til situasjonen enn det den lokale linjemannen hadde. Men, men. sånn er fotballen, og noen ganger har man marginene på sin side, andre ganger ikke. Sett under ett gjennom en hel sesong går vel sånne ting opp i opp. Uansett så sikret vi sølvet etter lørdagens kamp, og det er en prestasjon i seg selv. Hadde noen sagt til meg at vi skulle ta sølv etter å ha mistet så mange sentrale spillere fra året før hadde jeg ledd godt.Og det er ikke den eneste medaljen vi tar i år. Vi har fortsatt en cupfinale til gode, og der skal vi gjøre alt for å dra i land en ny seier. Cupfinalesangen er allerede på god vei og vil etterhvert bli lagt ut på hjemmesiden, facebook siden til DG osv, så da er det bare å begynne å pugge:) Før den tid har vi 2 viktige seriekamper igjen. Stabæk kan jo fortsatt miste poeng på målstreken så vi får ihvertfall gjøre vårt til å stå parat dersom det skulle være tilfelle. VI har også 2 MEGET viktig CL kamper igjen i novemer. Igjen møter vi det russiske laget Zvedza, som vi da møtte også i 2008 og 2009. De er et bra lag, så det blir ingen enkel oppgave, men årets Røa lag har vist at de kan imponere og overraske så her er det helt klart muligheter. Det er jo litt ugunstig å få denne langturen til Zvedza rett i forkant av cupfinalen, spesielt med tanke på at det er 4 tidssoner unna og flyreisen tar mellom 12-15 t.grunnet ugunstige flyrute. Hadde man bare hatt en privat jet. Noen som har en å låne bort for en billig penge noen dager? Kanskje det finnes en rik onkel eller tante som kunne tenke seg reklame på brystet under cupfinalen. Da er det i så fall bare å ta kontakt:)
Nå har vi en liten pause før neste seriekamp som er mot Kolbotn 30 okt.kl.13. Det er siste lørdagskamp på Plassen denne sesongen så det er bare å ta turen. I etterkant av denne kampen følger vi på med kamper onsdag, lørdag, onsdag og så igjen lørdag 13.11(Cupfinale). Så en rimelig hektisk serieinnspurt med andre ord. Førstkommende fredag varmer vi opp til denne tøffe sluttspurten med treningskamp mot Bærumsløkka. Så for de som vil se tidligere stjerner fra Tippeligaen bryne seg på Røa jentene er det bare å ta turen til Plassen kl. 17.30. Tror ikke akkurat jeg ville satt pengene mine på Røa seier, men morsomt blir det:)

Sånn låt deler av fjorårets cupfinalesang. Og at vi greide å komme oss dit i år også hadde jeg aldri trodd før sesongen, men desto deiligere:) Vi spiller jo ikke en veldig bra kamp. Spesielt ikke første omgang. Men etter en tordentale og litt peptalk i pausen girer vi opp et hakk og da er vi der vi skal være. At Kine kommer inn for en skadet Emilie og blir matchvinner med 2 mål er helt konge. Er det noen jeg unner det så er det henne. Gledespreder både på og utenfor banen, og alltid positiv selvom ting butter litt imot. Snakk om stå-på vilje. Og da er det gøy å se at man får betalt i lengde. Det året her har alle jentene i troppen bidratt enormt, ikke bare utenfor banen som vi er vant til, men også på banen. Det har vært kamp om plassene og alle har gjort at vi er der vi er idag, og det er i en ny cupfinale. At hun også har fantastiske medspillere rundt seg som gir henne gode arbeidsvilkår med krempasninger av en annen verden i bakrommet glemmer vi ikke. Elise er ikke bare trøkk og fart, hun har også blikk og touch, og er blitt en outstanding lagspiller. Elise har vokst enormt i sin rolle som lagspiller denne sesongen, og har blitt en av Røas desidert viktigste spillere, både offensivt og defensivt. Ingenting gleder meg mer:)
Et stort skår i gleden var jo at Stine fikk et helt latterlig rødt kort på overtid. Det kokte litt for dommeren på slutten og hvis Stine mister cupfinalen pgr.av den avgjørelsen der, så tror jeg nesten at jeg kaster inn håndkle og legger opp. Det blir bare for dumt. Vi får ihvertfall håpe at det sitter noen i NFF med sansene i behold som kan endre den beslutningen. Et annet skår i gleden på en ellers solfylt og strålende onsdag ettermiddag, er at Emilie har fått konstatert røket bakre korsbånd. Lagets lille øyesten og toppscorer ble skadet etter en stygg takling av Stabæk stopperen på lørdag og mister resten av sesongen. UTROLIG kjipt for Emilie, men også for oss som mister en veldig viktig spiller ut sesongen. Forhåpentligvis er hun tilbake i full fart før oppkjøringen etter nyttår, men det hjelper selvfølgelig lite for både henne og oss akkurat nå. Men stå på lille venn! You’ll be back:) Da er det bare å begynne og terpe på Dynamite sanger og holde av lørdag 13 november, for da braker det løs INNE i Telenor Arena mot Trondheims-Ørn. Be there!:)

Det ble en jevn og tøff batalje på Røabanen lørdag. Vi kom godt i gang men Stabæk kom etterhvert mer med i spillet. Emilie ble desverre skadet etter en MEGET sen takling av Stabæks stopper et drøyt kvarter før slutt og måtte ut. Dette gjorde at vi mistet litt av den offensive roen og vi ble slående mye lagt uten adresse. Dette tok vi tak i etter pause og i 2 omg.står vi frem som et helt annet lag. Flere av jentene tar skikkelig tak og vi spiller sammen som et lag. At Hedda etterhvert også må ut var heller ingen god nyhet, men gudskjelov har vi andre spillere som vil vise seg frem og tar ansvar. Jeg skal ikke gi noe kampreferat her, for det kan man lese så mange andre steder, men jeg vil bare benytte sjansen til å skryte av et fantastisk lag. Før sesongen hadde vi aldri trodd vi skulle være i den situasjonen vi nå var i, med “seriefinale” mot det stjernespekkede Stabæk laget, store muligheter for avansement i CL, samt semifinale i cup. Vi har tatt store steg i løpet av sesongen som lag, og ikke minst enkeltspillere. Ingenting er mer gledelig enn det, og det rører et kapteins hjerte. Jentene står frem med innsats, tæl og vilje, og viser en enorm lagmoral. Geir og Kjell har gjort en enorm jobb med å bygge opp et nytt storlag fra bånn og jeg er utrolig stolt over å få være en del av det.
Selvom det bare ble med 1 poeng i dagens kamp, har vi allikevel et visst heng på Stabæk, om da ikke Donn blir begjørt konkurs og ødelegger hele sesonginnspurten. Det ville vært utrolig kjedelig.
Det ingen kan ta fra oss er muligheten til å nå en ny cupfinale og allerede tirsdag er det klart for semifinale på Plassen med LSK på andre banehalvdel. Vi har gudskjelov mange gode spillere som fikk hvilt litt idag, og som vil få muligheten fra start tirsdag til å prege kampen. Ingenting er bedre enn det.
Så håper vi så mange som mulig har anledning til å se kampen, selvom den spilles allerede kl.15.30(pgr.av lysforhold). Vi skal ihvertfall gå ut å fighte og krige for hverandre som aldri før. En for alle, alle for en:)

Etter en meget hyggelig tur til Minsk med en fantastisk gjeng og 3 p. i sekken, så nærmer vi oss toppkampen mot Stabæk. Pr.d.d ligger vi 2 poeng bak så vi er helt avhengig av seier for å ta gull i årets serie. Og selv med seier er det ikke sikkert det holder men da har vi ihvertfall et godt utgangspunkt. Vi har jo fortsatt mange tøffe kamper igjen etter denne, men da er det opp til oss. Eller kanskje ikke? Desverre ser det ut som Donn sliter voldsomt om dagen, og hvis de går på en Lyn smell så kan det altså være med på å ødelegge hele vår sesong. Vi har gjort jobben og tatt 6 p.mot Donn i våre 2 oppgjør, mens Stabæk har en uavgjort mot samme motstander. Dersom Donn må trekke seg fra årets sesong vil disse poengene bli strøket fra tabellen og vi “mister” 2 p.på Stabæk. Dette er det jo ikke noe vi får gjort noe med, men skulle vi greie å vinne lørdag og holde unna for motstanderne resten av sesongen vil det jo være helt sykt å miste gullet på den måten. Det vil altså bare tiden vise, men først og fremst skal vi ihvertfall gi Stabæk bedre motstand enn på vårparten og forhåpentligvis lage god underholdning for de fremmøtte. Så lørdag kl. 13 (NB!!) så er det altså bare å ta turen til Plassen og heie. Og skulle du ikke ha mulighet så går kampen også direkte på Tv2.

Da har tiden kommet for nok en ny runde med champions league. Pr.d.d er vi jo faktisk eneste norske lag på dame og herre siden som fortsatt er med i det europeiske selskap. Turen denne runden går til Hvite Russland og Minsk. Et lag vi aldri har møtt tidligere men med spillere som flere av oss har møtt før på landslaget. De har endel landslagsspillere på laget, men det har jo vi og:) Og når vi er inne på det så må jeg benytte anledningen til å gratulere jentene med avansement til VM. Utrolig viktig for norsk kvinnefotball. Uten et VM og OL i nærmeste fremtid tror jeg det hadde sett stygt ut for fremtiden til norsk landslagsfotball. Nå er det derimot mye å se frem til , og jeg håper virkelig NFF legger ting godt til rette for disse jentene, både via landslaget men ikke minst også i hverdagen via klubblagene. De har jo ikke akkurat gitt klubbene en hjelpende hånd den siste tiden, og personlig syns jeg det ser stygt ut for Toppserien. Ikke bare har kvaliteten rent sportslig hatt en negativ kurve den siste tiden, men også på publikums-og mediesiden har ting gått i feil retning. At penger som man allerede har tatt med i beregningene for årene fremover blir trukket tilbake gjør ikke ting enklere for de stakkarene som sitter på klubbkontorene rundt omkring i norges land. For klubber som allerede er nede i kne kan det være dråpen som får glasse til å renne over for flere. At noen lag har tatt seg vann over hodet og hanket inn et verdenslag i stil med Real Madrid(dog kanskje ikke i kvalitet, men i antall utlendinger) er selvsagt ikke NFF sin feil, men jeg syns allikevel det er “usportslig” opptreden og trekke tilbake støtte midt i en sesong, og midt i en avtaleperiode. Men nok om det….av erfaring har vi vel lært at det hjelper lite å krangle med NFF….de har det med å stå på sitt så får vi se hva tiden bringer. Vi går ihvertfall inn i en spennende periode med CL kamp onsdag, toppkamp lørdag(kl.15 mot Stabæk) og semifinale i NM tirsdag 28 september mot LSK. Alt avgjøres dermed i løpet av 6 dager. Vi håper så mange som mulig kommer å heier i de to kampene på Røabanen. Stabæk fansen tipper jeg kommer til å stille mannesterke på lørdag, så vi håper å få gitt dem litt motstand også på tribunen. Vi skal ihvertfall gjøre alt vi kan for å gi dem all mulig motstand på banen. Først er det altså CL i Minsk og vi skal prøve å skaffe oss et godt utgangspunkt før returoppgjøret på Røabanen 13 oktober:)

På grunn av landslagssamling og kval.kamper til VM så hadde vi frihelg forrige helg. Denne ble brukt godt. Middag med brødre og søsken og nevøer fredag, og lørdag ordnet Janne på laget gratis VIP bill.til A-ha konserten på Ullevaal. Og det var en helt kongekveld. Gratis mat og drikke, bra musikk (selvom ikke Morten Harket akkurat er tidenes show-man) og ikke minst, fantastisk selvskap av flere av Røa-jentene, pluss ett par tidligere Røa spillere. Knalldag:) Søndagen fikk man til og med tatt en tur på stranda, noe som ikke er så verst mot slutten av august. Så alt i alt altså en meget godt utnyttet frihelg. Gratulerer også til landslaget og ikke minst Røa jentene som var tatt ut, med avansement til play-off kamper i september. Det blir utrolig spennende. Håper virkelig de greier å ta seg til VM i Tyskland neste år. Det tror jeg kan bli en utrolig bra turnering i et land som kommer til å legge alt til rette for at det skal bli tidenes mesterskap. Aprospos det, så er jeg superstolt av “lillesøster” Emilie som fortsetter scoringsrekka også på landslaget. Det er ikke dårlig. At hun ikke har fått Statoils talentpris kan jeg ikke fatte og begripe. Hun er jo ikke bare toppscorer på et av norges beste lag, men har også etablert seg på landslaget og vært en av formspillerne i Toppserien. Sier ikke at Tina Algerøy og Cathrine Dekkerhus ikke er talentfulle, men skjønnr ikke helt hvilke kriterier som da legges til grunn for valget. En spiller som har gjort seg så bemerket på A-landslaget bør jo ligge hakket foran en som kun er på U-23. Men, men….det må jo bare komme før eller siden i løpet av sesongen, for det fortjener hun ihvertfall:)
Over til helgens kamp som spilles borte mot Fløya i Tromsø. For en gangs skyld tror jeg det værmessig er gunstig for oss å dra nordover, da det er meldt bøttevis med regn i østlandsområdet, mens solen ser ut til å titte frem i nord. Fornøyd med det:) Det sies jo at Røa jentene alltid spiller best i solskinn, så vi får se om vi greier å opprettholde den statistikken. Vi har ihvertfall ikke tenkt å ta seiern på forskudd for vi vet av erfaring at oppgjørene på Alfheim kan være utrolig tøffe. Det tror jeg Stabæk også er enig i….Fløya på sin side har ligger et godt stykke bak trygg grunn og er avhengig av å begynne og sanke poeng og kommer til å krige til krampa tar dem, det er jeg sikker på. At Anneli Giske er ute med kneskade resten av sesongen gjør vel heller ikke fremtidsutsiktene noe lysere. Hun har vært plaget med skader i hele år og dette var vel bare toppen av kaka. Utrolig synd for både henne, Fløya og landslaget for hun er en utrolig god spiller når hun er i form.
Om ikke lenge skal vi også ut i ny Champions league-runde . Nå som RBK røk på huet og ræ.. ut i kval.er vi eneste norske fotballag igjen i spill ute i Europa. At vi mistet såpass mange landslagsspillere før årets sesong gjør at mange nye i år vil få sjansen til å prøve seg mot noen av europas beste spillere. I samme runde i fjor møtte vi tøff motstand og slo Everton såvidt totalt over to kamper. Jeg tror ikke det blir noen enkel oppgave heller mot laget fra Hvite-Russland(Minsk). Vi starter med bortekamp og har returoppgjøret på Røabanen i midten av oktober så da er det bare å ta turen:) Det blir en tøff uke for oss i midten av september hvor så og si hele sesongen avgjøres på 6 dager med CL kval. i Minsk da onsdag 22 sept., seriekamp mot Stabæk lørdag 25 september og semifinale mot LSK tirsdag 28 september. Igjen er jeg kritisk til oppsettet gjort av forbundet med å sette 3 så viktige kamper for Røa i løpet av 6 dager. Helt skandale i mine øyne, men hva annet kan man forvente….De er tydeligvis ikke så opptatt å få norske lag videre i CL. De har det jo som et vedtatt mål, men plan og handling føler jeg ofte ikke er helt samstemt når det gjelder NFF. Vi får bare gjøre det beste ut av det og har bevist så langt i sesongen at det bor mye i jentene og ikke minst i laget som ett, og skal fighte til siste slutt:)
Først er det altså Fløya som skal til pers!

Etter en kjapp sommerferie og 2 uker opptrening er vi igang igjen. Det virker som jentene har vært flinke til å holde seg i gang over ferien for mange har vist gode takter. Det lover godt:) Desverre har vi endel USA farere dette året, som ikke blir med oss videre i høst sesongen. Det er Anne, Benedicte og Martine. Anne har allerede kommet seg over og er i full opptrening av kneet. Hun skal spille for USF (Univ.of South Florida) som er skolen som både Kristine Edner og meg selv spilte på for en GOD stund tilbake;) 4 fantastiske år med mye opplevelser og god tilrettelegging i treningshverdagen. Nivået er ikke så verst der borte, selvom det nok er noe lavere på college nivå enn det er i toppserien, er det absolutt mulig å utvikle seg videre. Det blir spennende å se hvordan det går med disse jentene, spesielt da for min del når det gjelder Anne. Var jo selv på besøk ifjor og så en seriekamp. Jeg skulle over i et bryllup til en av jentene som jeg spilte sammen med og ble da invitert som gjest på en av hjemmekampene deres og ble “hedret” i pausen. Veldig “american” må jeg si, men er jo hyggelig å bli satt pris på, selv så lenge etter at man spilte der. Nå er det altså andre Røa jenter som tar opp arven og det er utrolig moro. Siden vi da har mistet 3 spillere til USA spill har vi måttet se etter erstatninger. Janne(Stange) har kommet fra Stabæk, noe vi er utrolig glad for. Ikke bare er Janne en god fotballspiller, med en spillestil som passer i Røa, men hun er også en fantastisk jente utenfor banen som allerede har kommet godt inn i gjengen:) Utover dette håper vi det kommer ett par spillere til. Kommer tilbake med mer rundt dette til uken. Stabæk har jo vært heldige å få Solveig Gulbrandsen i retur fra profflivet i USA, men desverre tror jeg nok ikke vi kan regne med det samme fra Lene sin side. Hun har gjort sine saker bra i Washington hvor hun trives godt og har fått mye spilletid, så jeg tror nok ikke hun kaster inn håndkle med det første. Desverre overlapper sesongene hverandre så vi rekker heller ikke å få signet noen fra USA over før overgangsvinduet stenger i Norge. Ellers tror jeg det er flere som gjerne kunne ønsket seg en innspurt av sesongen i Norge, deriblant Becky som var hos oss ifjor og gjorde sine saker meget bra. Jeg var en tur i NY i sommer og fikk se både Lene, Sarah og sistnevnte Becky “in action” i New Jersey mot FC Sky Blye og hun sa hun gjerne skulle tatt turen over dammen hvis det hadde vært mulig etter sesongslutt der. Desverre er ikke det mulig, så vi får bare brette opp ermene vi som er her å trå til.
Når det gjelder kampen lørdag møter vi Linderud/grei. De er et lag som kjempe knallhardt, men som vi på papiret skal slå, selvom det er på bortebane. Skal vi greie å holde med i toppen er vi avhengig av 3 p.i de kampene, og det skal vi greie.
De fleste jentene er “fit for fight”, og det er spesielt gledelig å se Gunhild tilbake på trening. Etter en lang opptreningsperiode er hun nå kvitt lyskeproblemene og trener fot fullt, så Gunhild får vi se mer av i kamp fremover.
Kampen spilles lørdag kl.15 på kunstgresset til L/G så de av dere som ikke er på ferie er det bare en kort kjøretur til andre siden av byen.

Idag kom nyheten som vi egentlig har ventet på flere ganger tidligere, men som vi håpet allikevel aldri ville komme. Lyn er begjør konkurs og 1 div.laget er dermed en saga blott. Jeg har selv fulgt Lyn laget i flere sesonger, og kjenner flere som har spilt på dette tradisjonsrike Oslo laget, så dette er noe jeg syns er utrolig trist. Det er jo ingen hemmelighet at Lyn FC har slitt økonomisk i mange år, og vært på kanten av stupet ved flere anledninger, men de har allikevel alltid greid å redde seg inn. De har vært som en seig katt med ni liv. Desverre holdt det ikke helt inn denne gangen. Lyn FC er en klubb med lange og stolte tradisjoner, og jeg er sikker på at det sitter mange der hjemme som føler at en liten bit av hjerte idag har blitt revet ut av kroppen. Lyn er kanskje ikke den klubben som har hatt størst oppslutning blant befolkningen i Oslo, men de som har støttet opp om klubben i alle disse år har gjort det med hjerte og sjel. Hva som skjer videre med klubben nå vil bare tiden vise, men elitesatsingen er jo da en saga blott, og nærmest da er vel 6 div.laget som pr idag ligger på en fin 3 plass. Spørs om det er noen der som hadde sett for seg at de skulle være Lyn sitt fremtidige flaggskip. Pr.idag er det vel damene til Lyn som er mest å satse på. De har en meget sterk juniorstall og vant senest i fjor Norway Cup finalen og NM. De har mange spennende spillere og en av dem, Ingrid Buer Søndenå, kom jo til Røa før denne sesongen og har i løpet av sesongen også blitt tatt ut i J19 troppen. Forhåpentligvis kan andre klubber lære av denne hendelsen slik at ingen andre trenger å oppleve dette i årene fremover, for det er ingen god opplevelse.