Siri og Guro med Kongepokalen
Herregud så fantastisk. For trønderne var kanskje ikke 7-0 resultatet så veldig positivt, ei heller for kvinnefotballens ansikt utad, men akkurat det kunne jeg ikke brydd meg mindre om akkurat nå. For dette var en syk opplevelse. Det og bare kunne gå en snau omgang å nyte opplevelsen, suge til seg inntrykk og bare smile fra øre til øre var helt rått. Jeg er så sykt stolt av det dette laget har prestert i år, og når vi da topper hele sesongen med noe sånt, så overgår det egentlig alt annet. At vi i tillegg får “nye” helter som også får sjansen til å sole seg i glansen og nyte “spotlighten” gjør det opplevelsen bare enda mer rørende. Ada f.eks., som i flere sesonger har vært i Røa men som stort sett har slitt benken, får muligheten fra start i en cupfinale og svarer med å score det viktige førstemålet i tillegg til å være en konstant trussel mot Ørn forsvaret. Janne som briljerte på venstre kanten hvor hun ikke har spilt en eneste kamp i år og som en liten miniatyr-kriger. Cella “Slegga P” Pettersen som kommer inn og banker inn et mål. Gunhild som har vært med på 4 cupfinaler tidligere, men aldri spilt, og som starter i midtforsvaret og gjør min jobb meget enkel. Rollnes som kommer inn og viser seg som den fargeklatten hun er og drar en elegant tuttis på en stakkar Ørn spiller; som om ikke det var ydmykende nok å tape 7-0 liksom… Ja, jeg kunne jo egentlig ramset opp i fleng, men poenget uansett er at det var ekstra moro at det var nettopp disse jentene som fikk vist seg litt ekstra frem. Velfortjent. Vi hadde jo også en “12-mann” i ryggen med alle Røa tilhengerne som hadde tatt turen til Fornebu. Ørnene bød ikke akkurat på mye motstand på tribunen, men de rød skapte ihvertfall kjempestemning og det er vi utrolig takknemlig for. Det gjorde jobben hakket lettere for oss utpå der:) At vi også har Thorsnes-express på topp, gjorde ikke akkurat saken noe bedre for de allerede svimle Ørn jentene. Og når da Guro ” the runner” Knutsen Mienna samtidig bestemmer seg for å åpne scoringskontoen og briljerer fra sin indreløper rolle er egentlig dagen komplett. Komplett ble den ihvertfall da vi til slutt møtte all familie, venner og kjente til en real feiring som varte ut i de små nattestimer. Det blir rett og slett ikke bedre. Når vi da våknet opp til champagne-frokost søndag morgen med hilsen fra Thon hotell og minnene fra kvelden i forveien lattermildt blir delt rund bordet, er det en nesten euforisk opplevelse. Tenk å få oppleve dette sammen med verdens beste jenter?! Om vi ikke har sterke bånd fra før av i og rundt dette laget, så blir de ihvertfall ikke noe svakere av slike opplevelser som dette, det er helt sikkert.
Før jeg runder av vil jeg også gratulere alle jentene som fikk utdelt priser i går. Emilie som Årets komet og Årets unge spiller, ikke akkurat overraskende, selv med nesten halve sesongen spolert pgr.av skade. Lene som Årets spiller. Veldig fortjent etter en bra sesong i kanskje verdens beste liga, og solid landslagsspill. I tillegg kom både Emilie, Lene og Hedda på Årets lag. Supertstolt av dere:)
Dett var dett altså for sesongen 2010. En sesong som har gått over all forventning. Med Emilie tilbake for fullt i januar og Lene inn igjen på laget så har jeg stor tro på at også 2011 året skal bli et bra Røa år:) Dere blir ikke kvitt oss så lett;)
