For nå er det Cupfinale….kanskje kongen holder tale..
Sånn låt deler av fjorårets cupfinalesang. Og at vi greide å komme oss dit i år også hadde jeg aldri trodd før sesongen, men desto deiligere:) Vi spiller jo ikke en veldig bra kamp. Spesielt ikke første omgang. Men etter en tordentale og litt peptalk i pausen girer vi opp et hakk og da er vi der vi skal være. At Kine kommer inn for en skadet Emilie og blir matchvinner med 2 mål er helt konge. Er det noen jeg unner det så er det henne. Gledespreder både på og utenfor banen, og alltid positiv selvom ting butter litt imot. Snakk om stå-på vilje. Og da er det gøy å se at man får betalt i lengde. Det året her har alle jentene i troppen bidratt enormt, ikke bare utenfor banen som vi er vant til, men også på banen. Det har vært kamp om plassene og alle har gjort at vi er der vi er idag, og det er i en ny cupfinale. At hun også har fantastiske medspillere rundt seg som gir henne gode arbeidsvilkår med krempasninger av en annen verden i bakrommet glemmer vi ikke. Elise er ikke bare trøkk og fart, hun har også blikk og touch, og er blitt en outstanding lagspiller. Elise har vokst enormt i sin rolle som lagspiller denne sesongen, og har blitt en av Røas desidert viktigste spillere, både offensivt og defensivt. Ingenting gleder meg mer:)
Et stort skår i gleden var jo at Stine fikk et helt latterlig rødt kort på overtid. Det kokte litt for dommeren på slutten og hvis Stine mister cupfinalen pgr.av den avgjørelsen der, så tror jeg nesten at jeg kaster inn håndkle og legger opp. Det blir bare for dumt. Vi får ihvertfall håpe at det sitter noen i NFF med sansene i behold som kan endre den beslutningen. Et annet skår i gleden på en ellers solfylt og strålende onsdag ettermiddag, er at Emilie har fått konstatert røket bakre korsbånd. Lagets lille øyesten og toppscorer ble skadet etter en stygg takling av Stabæk stopperen på lørdag og mister resten av sesongen. UTROLIG kjipt for Emilie, men også for oss som mister en veldig viktig spiller ut sesongen. Forhåpentligvis er hun tilbake i full fart før oppkjøringen etter nyttår, men det hjelper selvfølgelig lite for både henne og oss akkurat nå. Men stå på lille venn! You’ll be back:) Da er det bare å begynne og terpe på Dynamite sanger og holde av lørdag 13 november, for da braker det løs INNE i Telenor Arena mot Trondheims-Ørn. Be there!:)







