Livet i Kollen: Kjærlighet i pressesenteret
Aniiiitaaaa BELLA!! Jepp. Sånn har det blitt – kollega Anita har rett og slett fått seg en beiler, i pressesenteret.
Aniiiitaaaa BELLA!! Jepp. Sånn har det blitt – kollega Anita har rett og slett fått seg en beiler, i pressesenteret.
Så er jeg altså på plass i Holmenkollen – nærmere bestemt pressesenteret. Og selv om det er noen meter fra de riktige begivenheters sentrum er det jammen meg litt av hvert som skjer her inne også.
Da jeg var liten var jeg et rosa barn. Åpnet du klesskapet mitt var det nok bortimot 90 prosent rosa klær som lå pent brettet i hyllene. Et av de få unntakene var den rød parkdressen min. Det var den jeg hadde på meg den gangen det var en sølepytt i bunnen av sklia, slik at parkdressen ble møkkete. Da gråt jeg. Les mer →
I går kveld kom meldingen om at to brødre hadde druknet i Svarttjern. En stor tragedie, som ryster både familien og nærmiljøet. Og det gjør enda mer vondt når man har egentlig har ventet på at noe sånt skulle skje.
Jeg har ikke lenger sykkel. Det var nemlig noen som valgte å frata meg sykkelen min i forrige uke, mens jeg satt på jobb og ante fred og ingen fare. Og det gjør meg rett og slett irritert, forbanna og ganske så lei meg. Årsakene er imidlertid mindre åpenbare enn de kanskje skulle synes. Les mer →
– Chickenpox, sa den greske legen med tydelig aksent, og kikket på oss over kanten av brilleglassene.
– Chicken what? spurte jeg, og så undrende bort på min forlovede.
– Vannkopper, hvisket hun forferdet og sendte doktor Gledesdreper et farlig blikk.
Hva er ditt Oslo? Spørsmålet dukket opp i forbindelse med dagens lansering av nettstedet dittOslo.no. Lokalavisene Oslos nye nettavis for Oslo er en viktig milepæl, og derfor er den også godt markedsført i våre aviser. En av kampanjene tok utgangspunkt i avisenes ansatte. Vi skulle smile pent i kameraet og si hva vi forbinder med Oslo. Og da fikk jeg litt å tenke på.

Man må bo på en annen planet for å unngå all fotball som presenteres på TV. I mange stuer sitter det frustrerte fruer som ikke skjønner hvorfor den bedre halvdel er helt fjern med blikket godt festet mot skjermen.
Konsern og kjeder er ikke alltid det som vekker de mest positive assosiasjoner hos nordmenn. Ord som stordriftsfordeler, strømlinjeforming og kostnadseffektivisering nevnes ofte i samme åndedrag som “kjededannelser” og “storkonsern”. Ordene har gjerne bedre klangbunn i styrerommene enn “på gølvet”.
Men det er ikke til å komme forbi at Norge er et land i verden. Et lite land, men likevel en del av verden. Og i den forbindelse er de fleste bransjer på en eller annen måte internasjonalt orientert eller tilknyttet. Lenge var det en teori at dette aldri kunne gjelde for norske medier, da det norske språket var fundamentet for bransjen, og dermed ikke til å forene med andre lands kulturer eller bedrifter.