
Help me out, man!
Da jeg gikk på ungdomsskolen fortalte en kompis meg at hans far hadde sendt et ytterst kritisk leserbrev til Klassekampen, da de for første gang benyttet seg av terningkast i sine filmanmeldelser. En eneste stor forsimpling av filmkritikken, mente han.
Dette var på samme tid som vi leste Nick Hornbys «High Fidelity» i engelsken; En roman hvor hovedkarakteren kunne forklare at menn elsket å skrive lister fordi det gav dem en følelse av å ha kontroll over livene sine.
Jeg satte meg som mål å rangere utgivelsene i 2009 etter hva som var best, for å forsimple kulturen og gi meg selv en selvopplevd følelse av kontroll. Første ledd i prosessen var å notere seg aktuelle kandidater:
Tonstartssbandht – An When, 5 years of Hyperdub (VA), Anthony and the Johnsons – The Crying Light, jj – n° 2, Fuck Buttons – Tarot Sport, Atlas Sound – Logos, The xx – xx, Jay Reatard – Watch Me Fall, The Beets – Spit in the Face of People Who Don’t Wanna Be Cool, Black Lips – 200 Million Thousand, Zomby – Digital Flora, Absu – Absu, Beherit – Engram, Wavves – Wavves, Vivian Girls – Everything Goes Wrong, Munich Disco Tech Volume 5 (VA), Moderat -Moderat, Crystal Stilts – Love is a Wave, King Khan & the BBQ Show – Invisible Girl, Animal Collective – Merriwater Post Pavillion, Brian Jonestown Massacre – Smoking Acid, Lotus Plaza – The Floodlight Collective, Joy Orbison – Hyph Mngo, Kurt Vile – Childish Prodigy, Skwee Tooth (VA), Len Faki – Berghain 03, The Raveonettes -In and out of control……………………………
…………etter hvert skjønte jeg at det bare var å gi opp. Nå sitter jeg igjen i eksistensiell krise; Har jeg virkelig ingen kontroll over tilværelsen?