Oslobloggen

Jepp. I dag leverte jeg fruen i Ski som vanlig. Null stress. Deretter bar det i retning Ryen på Europaveien. Trodde jeg. Det bar etterhvert ingen steder. Jeg ble stående en time dønn i ro før Oslo-grensen. Så en fyr i diger Merdcedes som forsøkte å rygge tilbake til Ski(?) i kollektivfeltet. Lurte på hva du får i bot for å rygge der ute i privatbil…Hørte på P1, P2, P3, P4 og telte til 100. Uten at dagen ble mer spennende. Timinuttene sneglet seg av gårde. Litt snø utenfor vinduene var åpenbart en del av årsaken til tristessen- Glatte veier er tøft for trailere. Snøen hadde også kommet overraskende på NSB. Selv etter den kaldeste januar på 100 år takler vi ikke minus seks grader kombinert med snø og vind. Leser om noen rumenere som sier de ikke er vant til slike forsinkelser og slikt kaos i sitt land. Ikke så farlig, vi liker heldigvis ikke å sammenligne oss med Romania. I gamle dager da vi var unge på Interrail pleide vi å le av togene i Jugoslavia. Nå fremstår de som gylne minner. Togene var riktignok møkkete og trege. Men de gikk!
Etter å ha brukt to og en halv time i bilen har jeg virkelig gjort mitt i dag i forhold til den globale opphetingen. Det føltes IKKE meningsfylt. På slike dager føles det ekstra godt å ha noen å være sinna på. Og da går min hilsen til politikerne som ikke klarer å løfte oss i samme retning som et Sveits. Eller Tyskland. Dag Solstad sa på TV i går at det ser ut som noen har bestemt at NSB skal nedlegges sakte men sikkert. Tiltredes. Når politikerne snakker om å tvinge oss i bil over på tog så er det bare trist, så lenge det ikke er noe alternativ som fungerer.

NSB gjør folk sinna igjen. Og jeg forstår de sinna menneskene veldig godt! Jeg har selv vært en av de kalde, sultne og slitne skrottene som ikke vet når de i det hele tatt får komme seg hjem.

Det er seks år siden jeg var en av dem. Jeg var pendler, Drammen- Oslo, hver dag i to-tre måneder. Det var et mareritt uten like. Problemet var nemlig det at jeg aldri visste om jeg kom meg til skolen i tide, eller når jeg i det hele tatt kom meg hjem for den saks skyld. Prisene orker jeg ikke engang å gå inn på, bortsett fra at jeg lett kan si at det faktisk er billigere med bilen…

Les mer →

Jeg er en kaffeholiker. I Nordstrands Blad har vi inntil i dag hatt en kaffeautomat som i følge min kollega Arne Vidar leverer Plumbo, men som jeg har lovprist. Når kolleger har hengt opp underskriftsliste mot den gamle automaten og for en ny og fjong en med latte og fjas, så har jeg forholdt meg taus. Nå er Plumbos tid forbi. Og jeg sørger. den nye leverer bare halv kopp på dobbelt så lang tid. Og den bråker. For en som drikker ti fulle kopper om dagen betyr dette dobbelt så mange turer som hver tar dobbelt så mye tid som før. jeg påregner dessuten lengre køer. I følge diverse kilder foregår den viktigste meningsutveksling i en bedrift ved nettopp kaffeautomaten. Jeg kan med andre ord regne med å bli veldig mye mer opplyst om kollegers ve og vel. Men jeg ser mørkt på produktivitetskurven min.

VG kunne i helgen komme med en oppsiktsvekkende forbrukeropplysning til alle som misliker kassakø: hvis du vil komme raskest mulig gjennom kassa, still deg i den korteste køen! http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=574357
Man kan selvsagt spørre seg om denne opplysningen er verd omtale i Norges største avis, men bakgrunnen for at selve kassakøen vies offentlig oppmerksomhet er grei nok. For tidligere undersøkelser viser at ingen ting irriterer norske forbrukere mer enn nettopp kassakøer.
Les mer →

Sølv er nederlag. Han er den evige toer. Vis meg en god taper, og jeg skal vise deg en taper. Alltid vinne, aldri tape!
Det er mange munnhell som forteller at kun det beste er godt nok. Alle som følger med på toppidrett vet at de aller beste også er de mest komprompissløse. Det ligger litt i sakens natur. Særlig i individuelle idretter, men delvis også i lagidretter, så tar enerne lite hensyn til andre enn seg selv. Store idrettsutøvere er også ofte store egoister. Ingen regel uten unntak, men skal du nå helt til topps i konkurransen er det greitt å ikke ha så mange andre fokus enn egen form og egne prestasjoner.
Når det gjelder toppidrettsutøvere så er det egentlig grei skuring. De fleste av disse er profesjonelle, det er jobben deres å være best mulig. Og ingen kan vel bebreide folk for å gjøre jobben sin best mulig?
Les mer →