Oslobloggen

Fy søren jeg er sliten! Og stolt! I går løp jeg en strekning jeg aldri tidligere ville vurdert, det var som regnet vondt, men jeg klarte det til slutt……

I går var den aller siste økten før den fryktede ildprøven lørdag kl 15.09 ( startnummer 5163).  Jeg og min gode venninne Hanna Sofie Faye-Schjøll Engesæth ( som også skal løpe på lørdag) tok bilen og dro med Theodor ( min hund) til Sognsvann for en tre runders økt.

Da vi kom dit viste deg seg at det var et arrangement som foregikk og det var umulig å få løpt slikt vi ville. Hanna foreslo at vi kunne løpe retning Ullevålseter, og sa raskt at vi kunne stoppe og snu når vi ville da hun så frykten i ansiktet mitt ( det er tross alt 5 km med bare oppover)

Vi startet og det begynte ganske så bra. Hanna forsøkte seg etter en stund med å medele at vi nå hadde løpt i tolv minutter, og trodde vel stakkars at dette skulle være gode nyheter. Ble ikke tatt godt imot fra meg, som ble særdeles sliten og mildt sagt muggen der jeg løp oppover bakkene. Heldigvis har Hanna vært med om mitt treningshumør tidligere. Husker godt en intervalløkt på SATS hvor jeg altså ble så forbanna fordi jeg var helt skadeskutt, og hatet alt og alle…..

Litt av det samme skjedde denne dagen også, hadde en hissig og vond periode opp de lengste bakkene, og var helt sikker på at jeg kom til å stoppe. Heldigvis gjorde jeg ikke det, og what do you know, plutselig var det bare en kilometer igjen til Ullevålseter!

Det var en stolt og herlig opplevelse da jeg så den lille hvite ponnien som lurker rundt husveggene, og visste at jeg hadde tilbakelagt fem ekstremt tunge kilometer. Vi satte oss ned på en av benken og nøt ettermiddagssolen i fem minutter før vi startet den mye hyggeligere turen tilbake.

Stoppet ved store Åklungen for å la Theodor bade av seg flere kilo sand og støv,   før vi tok for oss den siste biten hjem.

Lørdag er altså dagen, og nå kan jeg si med hånden på hjertet at jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg:) Og det hadde jeg ikke trodd…..

Dette bilde tok vi fra bilen, ble så gira da vi så det:)