Oslobloggen

Selv om uke fire ikke akkurat er over ennå er det nok å medele fra denne fronten i forhold til treningen. Denne uken har vi satset på intervaller og styrke, noe som har vist seg å være både effektivt og tungt nok til at man vil gråte bare littegranne…..

Siden Kine var i London trente jeg litt for meg selv på lørdagen før vi skulle på lunsj ute i solen. Skal jammen innrømme at jeg er mye snillere med meg selv når Kine ikke er sammen med meg, men heldigvis fant jeg en annen grunn til å gi litt mer jernet sånn etterhvert. Endte nemlig opp med å ha en gutt ved siden av meg som virkelig klarte å presse seg selv, og i min optimistiske hjerne tenkte jeg at det kunne vært en strålende idé å holde følge meg han. NEI!  Etter cirka ti minutter med dette strevsomme arbeidet ga jeg opp, og hadde en svak følelse av at jeg ville kaste opp i nærmeste søppelbøtte ( gjorde ikke det altså). Han bare kikket rart på meg der jeg stod med knekk i knærne, og fortsatte å løpe på nivå 13 uten en antydning av rødhet i ansiktet…

Mandag var jeg på Bislett stadion igjen for å lage et lite redaksjonelt oppslag for Lokalavisen. Med oss hadde vi også fått BUL-leder og løpeguru   Hassan Bouka. Han stilte villig opp med gode råd og tips. Vi snakket om mat og treningsglede, og han mente det var vikitig å være realistisk og ha respekt for avstanden, for 1 mil er lenger enn man tror ( tviler ikke!) Alle tipsene kan du se på dittOslo.no.

Tirsdag var jeg endelig gjenforent med min kjære løpekompanjong Kine, og planene var å løpe ute i parken. Dessverre ble den knust sønder og sammen av et helt vanvittig drittvær med 3 grader i luften, regn og vind ( kall oss gjerne pingler, men det ble bare for drøyt). Da er det godt å ha SATS i nærheten, og vi bestemte oss for å kjøre intervaller på tredemølla. Opplegget da er 1 minutt på, og 30 sekunder av i  høy hastighet. Repetisjonen går over ti ganger, og man øker hastigheten på slutten. Vi startet på hendholdsvis 11,5 km/t og 12 km/t , og avsluttet med 12,5 og 13 de siste rundene. M;an bestemmer så klart helt selv både hastighet og antall repetisjoner. Dette er effektivt og ekstremt slitsomt, men utrolig godt for kroppen og ikke minst samvittigheten

Etterpå gikk vi ned til et eget styrkerom hvor de har ulike balansegjenstander, baller og slyngestrikker. Hadde tre sett med planken og push-up, før vi tok en egen plankeversjon på slyngestrikkene

Poenget med øvelsen er å trekke knærne inn mot magen mens man holder balansen og er rett i ryggen. Den dagen jeg klarer den øvelsen uten bli akutt sprengrød i ansiktet og skjelve i absolutt hele kroppen, da kan jeg si at jeg er i god form.

Tankene  rundt løpet begynner også nå og snike seg inn i drømmene mine, et tydelig tegn på at jeg er litt nervøs for løpet. Plutselig har jeg ikke ben, og det oppdager jeg først på startstreken.  Eller at vi skal løpe i ørkenen. Og av og til er det satt ned forbud mot å drikke vann under løpet.

Urasjonelt og helt usannsynlig så klart, men jeg vil jo så gjerne klare dette. Med mindre enn fire uker igjen har ennå ikke løpt mer enn ca halveis. Neste uke har vi planer om å løpe hele runden, slik at vi kan få kjenne på kroppen hvor langt det er, og ikke minst få det mentale overtaket vi så sårt trenger. Med over 6000 påmeldte vil jeg bare ikke være sist, la oss i det minste være nr.5998 og 5999…