Oslobloggen

– Chickenpox, sa den greske legen med tydelig aksent, og kikket på oss over kanten av brilleglassene.
– Chicken what? spurte jeg, og så undrende bort på min forlovede.
– Vannkopper, hvisket hun forferdet og sendte doktor Gledesdreper et farlig blikk.

Mellom oss på senga satt poden på halvannet år. Med tydelige røde flekker i ansiktet. Også han skeptisk til besøket vi hadde fått på hotellrommet i hjertet av Kretas chartersentrum– Platanias – denne morgenen. Utenfor stekte sola som den jo skal gjøre når man er på charterferie. Bassenget fristet i blått, men her var vi altså midlertidig i fangenskap. Innendørs. Sammen med en lege. På dag to av den etterlengtede ferien.

– You must stay away fromthe sun. And he can not use the pool, fortsatte medisineren på lettere gebrokkent engelsk og rakte den vannglade guttungen en liten lekebil som en mildt sagt fattig erstatning. Inne i hodet mitt raste ferien sammen. Vi, den lille familien på tre, befant oss plutselig på sol- og badeferie uten å kunne bade eller være ute i sola.  Den dyre solkremen kunne forbli uåpnet. Jeg trengte ikke lenger å gledegrue meg til å debutere i den lite moteriktige røde badeshortsen. Vi skulle rett og slett forbli bleke. Som nordboere flest på denne tiden av året. Irriterende å bruke 10.000 kroner på slikt.

Det ble mye bilkjøring og lange besøk på de omkringliggende restauranter. En fornøyd guttunge holdt motet oppe der han ble bestukket med en herlig blanding av iskrem, greske kjøttboller (nei, de var ikke svenske faktisk) og litervis med vann. Vi lot oss underholde av landsmenn som sjanglet rundt midt på dagen, med en lunken Mythos i høyrehånda og lommeparlør i den andre. Vi er riktig vakre vi nordmenn, når vi befinner oss på charterferie. Sterkt solbrente skuldre og det som sannsynligvis må kunne kåres til verdens desidert hviteste legger. VI gir rett og slett blanke i hvordan vi ser ut, av den enkle grunn at vi er på ferie.

Manglende sol og bading til tross – vi fikk da en tur. Inntil vi oppsøkte en norsk lege som hadde mildt sagt overraskende opplysninger da vi hadde returnert til fedrelandet.

– Deres sønn har ikke vannkopper. Han har noen litt store myggestikk.

Moralen er vel egentlig at man må huske at det aller viktigste er å være sammen i ferien. Det er ikke nødvendigvis krise med litt skygge innimellom.

Dessuten er jo sommern aller best her hjemme i lille, store Oslo by